Se hvordan du ligger an i løypa med pensjonen.
Den viktige pyramiden
Pensjonssystemet er bygget opp av tre deler.
Folketrygden (NAV)
Folketrygden er bærebjelken i det norske pensjonssystemet. Dette er størsteparten av pengene vi får å leve av som pensjonister. De fleste har rett til å få pensjon fra folketrygden (NAV.no).
Tjenestepensjon
Tjenestepensjon er penger arbeidsgiverne dine sparer for deg. Ulike arbeidsgivere har ulike pensjonsordninger. Tjenestepensjon får du i tillegg til folketrygden.
Egen sparing
Hvor mye du trenger å legge til side selv, er svært individuelt. Det som imidlertid er ganske sikkert er at jo yngre du er, jo viktigere blir egen sparing.
Alle som jobber har krav på opptjening av pensjon. Opptjeningen skjer fra første arbeidsdag og fra første krone.
Hva bør jeg gjøre?
Logg inn hos Norsk Pensjon og få en oversikt over den forventede pensjon din, pensjonsavtalene dine og hvem pensjonsleverandørene dine er.
Pensjonskalkulatorene er god hjelp for å gi en oversikt over din samlede forventede pensjon fra de ulike delene fra pensjonspyramiden. Det vil gi deg et grunnlag for å vurdere hva du kan gjøre og hvordan du kan påvirke din pensjon.
Sjekk NAV.no for spørsmål og informasjon om din alderspensjon fra folketrygden.
Før du fyller 53 år må du sjekke om din arbeidsgiver tilbyr AFP og om du vil kvalifisere til å få dette.
Avtalefestet pensjon (AFP) er en tilleggspensjon du kan ha rett på å få. Les mer om AFP i privat sektor på AFP.no og AFP i offentlig sektor.
Sjekk om pensjonsleverandørene dine har en app med informasjon for sine kunder. Kontakt pensjonsselskapene for ytterligere spørsmål om din tjenestepensjon.
Sjekk hva pensjonsselskapene tilbyr for din egen pensjonskonto og hvilke fond eller pensjonsprofiler du kan velge mellom.
Se Finansportalen.no for en oversikt over hvilke selskaper, pensjonsprofiler og priser du kan velge mellom.
Alle som har innskuddspensjon på jobben, skal ha sin egen pensjonskonto (EPK). Du kan selv påvirke forventet avkastning og risiko, kostnader og aksjeandel for pensjonspengene dine. Du kan også velge hvilken pensjonsleverandør som skal ta vare på dine pensjonspenger. Ta kontakt med din pensjonsleverandør for mer informasjon. Ønsker du å benytte en annen pensjonsleverandør enn den som din arbeidsgiver har valgt, ta kontakt med den pensjonsleverandøren du ønsker å benytte.
Hva kan jeg gjøre for å påvirke pensjonen min?
Folketrygden (NAV) og din arbeidsgiver kan starte din pensjonssparing fra du fyller 13 år. Ved å jobbe mer og lenger får du mer oppspart til din pensjon.
Du må sjekke med arbeidsgiveren din hvor mye som spares til din pensjon. Kravet er at arbeidsgiveren skal sette av minst to prosent av lønnen din opp til 7,1 G (grunnbeløpet i folketrygden). Sjekk hvilken prosent av lønnen din arbeidsgiver sparer for deg.
Pensjonen din påvirkes av hvilken pensjonsordning arbeidsgiveren din har. Finn informasjon om pensjonsordningen og om du kan få AFP. Jobbskifter i løpet av yrkeskarrieren kan påvirke pensjonen din.
Lengre arbeidsopphold eller permisjoner i utlandet kan påvirke pensjonen.
En høyere stillingsprosent gir normalt sett høyere pensjon fra både folketrygden (NAV) og din arbeidsgiver. Undersøk derfor med din arbeidsgiver om du kan få høyere stillingsprosent.
Hvor mye du vil spare, er svært individuelt. Egen sparing kan for eksempel være nedbetaling av eget boliglån, å overføre til egen sparekonto, plassere pengene i fond eller ulike former for pensjonsprodukter.
Desto lenger du venter med å ta ut pensjon, desto større blir pensjonsutbetalingen din. Ved å utsette tidspunktet du tar ut pensjonen, vil du normalt sett få mer i alderspensjon fra folketrygden og fra din arbeidsgiver.
Du kan tjene opp pensjon i folketrygden til du er 75 år.
Du kan kombinere arbeid med alderspensjon fra folketrygden (NAV) uten at pensjonen blir redusert. Pensjon du får utbetalt fra NAV vil øke hvert år mens du fortsetter å jobbe. Reglene for pensjon fra arbeidsgiver kan være forskjellige. Sjekk dine ordninger med din arbeidsgiver.
Pensjon fra privat sektor
I privat sektor får man enten ytelsespensjon, hybridpensjon eller innskuddspensjon.
Innskuddspensjon er den vanligste pensjonsordningen for ansatte i private bedrifter. Alle som har innskuddspensjon på jobben skal ha sin Egen pensjonskonto (EPK).
Du må sjekke med arbeidsgiveren din hvor mye som settes av for deg. Kravet er at arbeidsgiveren skal sette av et beløp til din pensjonsbeholdning tilsvarende minst to prosent av lønnen.
Sjekk hvilken prosent av lønnen din arbeidsgiver sparer for deg og vurder om du vil spare ved siden av.
Du kan selv påvirke forventet avkastning og risiko, kostnader og aksjeandel for pensjonspengene dine. Du kan også velge hvilken pensjonsleverandør som skal ta vare på dine pensjonspenger.
- Her kan du se hvilke selskaper du kan velge for din pensjonskonto
- Her kan du se hvem du har som pensjonsleverandør for din pensjonskonto i dag
- Ta kontakt med pensjonsleverandøren for hjelp.
Fra ytelsespensjon får du fripolise og fra innskuddspensjon får du pensjonskapitalbevis når du slutter i jobben.
Pensjon fra offentlig sektor
Offentlig tjenestepensjon er den vanligste pensjonsordningen for ansatte i offentlig sektor.
Du tjener opp til alderspensjon ved at arbeidsgiveren din setter av en viss prosentandel av lønnen din i det som kalles en pensjonsbeholdning. Beholdningen øker hver måned du jobber. Alderspensjonen du får er livsvarig.
Pensjonsbeholdningen din reguleres i takt med den generelle lønnsveksten i samfunnet og ikke av aksjemarkedet. Jo lenger du jobber og venter med å ta ut pensjon, jo større blir pensjonsbeholdningen din.
Denne nettsiden er utarbeidet i et prosjektsamarbeid mellom Norsk Pensjon, NAV, Statens pensjonskasse, Finans Norge, AksjeNorge, Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv, Pensjonskasseforeningen, Forbrukerrådet og Finansportalen. Prosjektet er finansiert av Finansmarkedsfondet.
Pensjonsquiz
Hvor mye har du lært om pensjon? Test pensjonskunnskapene dine med quiz. Quizen er anonym og kan tas flere ganger. Lykke til!